Gasskraftverk bygger bro mellom olje og kullalderen og en fremtid basert på fornybar energi. Naturgass er en ikke fornybar ressurs, og alle gasskraftverk fører til CO2-utslipp. Gasskraftverk står imidlertid for de laveste utslippene blant kraftverk basert på fossilt brensel, og bidrar derfor positivt til det globale miljøet. Utslippene fra gasskraftverk bygget med beste tilgjengelige teknologi, inneholder cirka 50 prosent mindre CO2 og opptil ni ganger mindre NOx enn utslipp fra kullfyrte kraftverk. I Norge vil gasskraft i en importsituasjon redusere importbehovet og i en eksportsituasjon fortrenge produksjon med større utslipp av CO2 og andre miljøbelastninger.
Om gasskraftverk
Slik virker et gasskraftverk
Gassturbinens arbeidsmedie er luft; luften suges inn fra omgivelsene, filtreres og går inn i gassturbinens kompressor. Gjennom kompressoren økes trykket før luften føres inn i gassturbinens brennkammer. I brennkammeret varmes luften opp ved at deler av oksygenet forbrennes sammen med naturgass. Avgassen, som har en temperatur på over 1200 oC ledes inn i gassturbinen. Gjennom turbinen ekspanderer avgassene og energien i den varme avgassen omdannes til mekanisk energi som driver gassturbinens aksel. Når avgassene forlater gassturbinen er trykket redusert til normalt trykk igjen og temperaturen er redusert til ca 620 grader oC.
Den varme avgassen føres videre in til en dampkjel for varmegjennvinning. Restvarmen i avgassen benyttes til produksjon av damp. Integrert i dampkjelen vil avgassen passere et SCR NOx reduksjonsanlegg som vil redusere NOx-utslippet til under 5 ppm, dette gjør at utslippene fra Naturkrafts gasskraftverk vil være de laveste i Europa for denne type kraftverk. Dampen som produseres i dampkjelen levers på tre forskjellige trykknivåer, høytrykk, mellomtrykk og lavtrykk. Dette for å få ut mest mulig av energien og få en så høy virkningsgrad som mulig.
Høytrykksdampen sendes til høytrykks dampturbinen. Etter denne sendes dampen tilbake til kjelen der den blandes med mer damp fra mellomtrykksnivået, varmes opp på ny og sendes tilbake til dampturbinens mellom og lavtrykksdel. Dampen forlater så dampturbinen og kondenseres i en kondensator som benytter sjøvann som kjølemedie. Temperaturen i sjøvannet stiger fra 8 til 18 grader gjennom kondensatoren. Det utkondenserte vannet sendes tilbake til kjelen i en lukket krets og benyttes på nytt.
Energien i dampen har igjennom dampturbinen blitt overført til dampturbinens aksel. Damp- og gassturbinakselen driver en felles generator som produserer elektrisitet som sendes ut på el-nettet. Ca 60 % av den totale energien i gassen er nå blitt til elektrisk kraft; strøm. Til sammenligning har en bilmotor en virkningsgrad på under halvparten av dette.
Gasskraftverket på Kårstø
Kraftverket er levert av Siemens og er det beste markedet i dag kan levere hva gjelder virkningsgrad og miljøkrav. Kapasiteten er på ca 430 MW, noe som gir en årlig produksjonsevne på 3,5 TWh. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca 175.000 husstander eller ca 3% av norges totale etterspørsel. For å produsere denne mengden elektrisk kraft forbrukes ca 0,6 BCM eller 600 millioner standard kubikkmeter med gass. Denne gassmengden tilsvarer bare ca 0,5 % av den årlige gasseksporten fra Norge.
Fakta:
Installert effekt: 430 MW
Produksjonskapasitet: 3,5 TWh
Virkningsgrad: 58 – 59 %
Gassforbruk: 0,6 BCM
NOx: Under 5 ppm
CO2: ca 1,2 millioner tonn
Ansatte: ca 32
Investeringer: ca 2 milliarder norske kroner
Leverandør: Siemens
“Combined Cycle”
Kraftverket er av typen Combined Cycle, eller kombi-kraftverk. Dette vil si at det består av en gassturbin og en dampturbin kombinert med en varmegjenvinningskjele slik at mest mulig av energien i gassen blir omgjort til kraft. Virkningsgarden kommer derfor opp mot 58 til 60%, noe som er det mest effektive innenfor sitt slag. Et kombinert kraftverk er derfor den mest effektive prosessen for å omvandle den kjemiske energien i naturgass til elektrisk kraft. Brorparten av restvarmen går ut som kjølevann med en temperatur på bare ca 18 grader. Kraftverket er som det første i sitt slag i Europa bygget med eget renseanlegg for NOx, og vil dermed føre til minimale miljøbelastninger. Bruk av gass som energikilde gir ikke utslipp av svovel eller partikler som er vanlig ved bruk av olje eller kull.